Produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning

Bakgrunn

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning.

Innledning

 Jeg vil her beskrive det produserte læringselementet, målet med opplæringen, læringsaktiviteten og evaluering/oppsummering. Jeg vil også beskrive mine erfaringer og tilbakemeldinger fra elevene etter undervisningssekvensen.

Produksjon av læringselement

Klassen som jeg underviser i  jobber nå med temaet drivverk, og i den forbindelse skal vi jobbe med systemer for drift på alle hjul. Vi ser en film om Hydrodrive, en film som varer i ca. 3,5 minutter som handler om hydraulisk 4 hjuls drift utviklet av lastebilprodusenten MAN. Etter å ha sett filmen  jobber vi med spørsmål tatt ut fra filmen gjennom en quiz jeg har laget i programmet Kahoot.

Mål

Målet med opplæringen er at etter å ha jobbet med det digitale læringselementet skal du kunne forklare oppbygning/prinsipp og virkemåte på hydraulisk 4 hjuls drift/MAN Hydrodrive og vite forskjellen mellom dette systemet og den tradisjonelle måten å konstruere 4 hjuls drift på.

 Læringsaktivitet

Vi jobber først muntlig og deler vår kunnskap om 4 hjuls drift.

Hvilke forskjellige typer 4 hjuls drift finnes/ vet du navnet på og hvordan virker dette?

Hva er fordelen med 4 hjuls drift?

Er det noen bakdeler med 4 hjuls drift? Og i så fall hvilke?

 Vi skal se på en film om MAN sitt system for 4 hjuls drift Hydrodrive. Filmen har engelsk tale og varer i ca. 3.5 minutter og det er muligheter for å se filmen flere ganger. Når vi er ferdige med filmen skal vi jobbe med en quiz (5 spørsmål om Hydrodrive). Hver enkelt logger seg på/oppretter en bruker på Kahoot ved å bruke egen telefon eller pc og jobber med quiz.

Evaluering/oppsummering

Da vi har sett film og jobbet med quiz skal vi logge undervisningssekvensen i Olkweb, legg inn en kommentar om hvordan du synes det var å jobbe på denne måten, husk også å koble til kompetansemål slik som du gjør når du logger etter å ha jobbet ute i bedrift.

Evaluering/ kommentarer fra elevenes logg

Vi så en video angående MAN Hydrodrive og hadde en Kahoot om det etter det. Var helt greit å drive med det. Var litt vanskelig å få med seg all informasjonen

Vi starta med å se på en film, om hydrodriver, om hvorfor det er så bra!!

Jeg synes at det var veldig bra! fikk lært mye og var nyttig

Etter det så hadde vi en quiz på Kahoot, jeg synes det var litt dårlig fordi jeg ble kasta ut imens quizen var på. Men det var bra!

Jeg syntes at dette opplegget var ganske bra. men det var litt kluss når vi skulle lese. men det kan fikses med at alle bruker hver sin pc. men ellers så syntes jeg at det var bra

nå har vi sett en film om MAN hydrodrive, det var interessant. Etter filmen hadde vi en Kahoot,  har aldri vert no fan av Kahoot, men det er en grei måte og repetere det man har gjort, og sjekke hva man har fått med seg, og bekrefta om man har fått meg seg riktig.

Bra: Det er morsom, det er en konkuranse som er krevende at du må følge med.

Dårlig: Nettet til skolen er ikke stabilt nok. Jeg droppa ut etter første oppgaven

vi så en vidio om hvoran hydro all whell drive funker også leste vi litt på en side også brukte vi kahoot og det virka grett. 

Jeg synes timen var kjempemorro, det var en annen vri på timen en det vi pleier å ha.

Vi hadde undervisning om driverk der vi så en film, og deretter brukte vi det vi hadde lært i en Kahoot. 

jeg synes dette er en ganske morsom og bra måte å lære på.

Egne erfaringer fra undervisningssekvensen

Etter å ha lest elevens tilbakemeldinger ser jeg at de fleste kommentarene er positive, men at ikke alt er utelukkende bra. Jeg mener det er viktig å variere undervisningen så mye som mulig, og å ha deltagende og aktive elever. I dette undervisningsopplegget får elevene først en muntlig innføring hvor de er deltagende og lyttende, en visuell innføring i form av en film. I  etterkant av dette får de en repetisjon ved å jobbe med quiz.

Neste gang vi jobber på samme måte tror jeg det er lurt å se på filmen flere ganger individuelt og at jeg går rundt til hver enkelt elev og at de da får muligheten til å stille spørsmål, slik kan undervisningssekvensen bli bedre tilpasset hver elev.

Presentasjon av ny teknologi i eget programfag

Den 15.12.15 gjennomførte ATEKO15 ei nettsamling ved hjelp verktøyet Skype. Vi studentene presenterte ny teknologi i eget programfag. Hver presentasjon hadde en varighet på inntil 15 minutter med påfølgende mulighet til å stille spørsmål.

Å gjennomføre presentasjon ved hjelp av verktøyet Skype har jeg ingen erfaring med fra før. Vil det bli bare "tull" eller ...

Vi hadde noen utfordringer med å få startet en presentasjon, noen videoer fikk vi ikke sett og så var det til tider dårlig kvalitet på lyden. Årsaken til dette er jeg usikker på men utover dette så er min oppfatning at dette gikk kjempebra! Her følger en kort oppsummering av presentasjonene.

Odd sin presentasjon handler om led teknologi og utviklingen av lysteknologi frem til i dag, farge gjengivelse og fargetemperatur, lysberegning og Dali lysstyring.

Gunn Iren sin presentasjon tar for seg undervisningsopplegget hun bruker i sin undervisning og en opplæringsvideo som handler om lys på bil.

 Johannes sin presentasjon handler om smarthus, KNX Strukturen i et KNX anlegg og programmering av ETS5.

 Tage sin presentasjon tar for seg IoT ((Internet of things) tingenes internett. Hva er IoT? Hvordan lære om IoT og hvordan endrer dette praksis for elektrofagarbeideren og elektrofagutdanningen?

Morten presenterte Electude, et dataprogram/simuleringsverktøy for bruk i opplæringen i kjøretøyfaget. Vi fikk utdelt hvert vårt brukernavn og passord slik at vi fikk prøve verktøyet.

 Min presentasjon handlet om ny teknologi på lastebil, en presentasjonen inneholder 5 bilder og en lenke til en interaktiv presentasjon av teknologi på Volvo FH16.

Her er det 6 forskjellige presentasjoner med masse spennende innhold om ny teknologi og her finner du alle presentasjonene i sin helhet. Min oppfatning er at veiledere og studenter er fornøyde med nettsamlinga og presentasjoner av ny teknologi i eget programfag.

Bruk av blogg og publisering i et personvernperspektiv

Blogg er et verktøy som blir brukt i mange forskjellige sammenhenger, det kan være i forbindelse med en hobby, på skolen eller i jobbsammenheng etc. Bloggene er i utgangspunktet tilgjengelig for alle så... hva kan vi publisere på bloggen vår?

Publisering av bilder kommer inn under Åndsverksloven. Denne gjelder for alle som publiserer bilder på Internett, også de som har private blogger eller hjemmesider.
Enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet må forholde seg til Personopplysningsloven.

Personopplysninger er informasjon og vurderinger som kan relateres eller knyttes til en person.  Ikke bare navn, personnummer, adresse og telefonnummer, men også bilnummer og nettsidehistorikk for å nevne noen eksempler.

I personvernsammenheng er Datatilsynet  både tilsyn og ombud. Datatilsynet skal medvirke til at den enkelte ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til han eller henne.

Før du publiserer informasjon på bloggen bør du vurdere nøye det du ønsker å legge ut. Inneholder det opplysninger om andre og du er usikker så går det jo an å spørre vedkommende det gjelder. Et godt utgangspunkt er vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. På  Slettmeg.no og Nettvett.no  kan du finne ut mer om publisering i et personvernperspektiv.

Kunnskapsbasen i perspektiv av mitt lærings og kunnskapssyn

Norge satser på ikt i skolen og elevene i videregående skole har med seg bærbare datamaskiner. Utdanningdirektoratet har utarbeidet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter hvor digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene.

For å utvikle digitale ferdigheter må man bruke digitale verktøy, og det åpner seg mange muligheter for å jobbe med fagkunnskap gjennom bruk av digitale verktøy. For å kunne bruke et digitalt verktøy på en hensiktsmessig og effektivt måte kreves det en infrastruktur.
Noen ganger kan en trykt lærebok føles utilstrekkelig og når ble den sist revidert og oppdatert? Noen ganger er det hensiktsmessig å være "lærebokforfatter" og produsere nytt eller supplere eksisterende læremidler. I denne sammenhengen er kunnskapsbasen et hensiktsmessig verktøy, den kan bygges ut, endres og oppdateres og ikke minst, den er enkel å dele.

Mange elever og lærere mener at bruk av ikt gjør at en blir mer motivert og at det gir variasjon. Mange mener også at ikt kan virke forstyrrende og at det tar vekk fokus fra faglig arbeide og læring. Dette tror jeg kommer an på lærerens evne til klasseledelse og at lærere som behersker hensiktsmessig bruk av ikt i klasserommet blir tryggere i sin lederrolle.

Hospitering Vang Auto

Jeg har hospitert på Vang Auto AS . Vang Auto AS er et privateid verksted som  reparerer personbiler, lastebiler og busser.  Verkstedet er tilknyttet  Meca og er serviceforhandler for Iveco last og varebiler.  

Noen av jobbene som ble utført da jeg hospiterte var:

Utskifting av defekt drivakselledd høyre side foran på MB Gelendewagon.

I utgangspunktet er dette drivakselleddet solid, bilen hadde passert
300000 km, en kan vel ikke forvente at det skal vare særlig lenger.

Denne Peugeot`n hadde en varmeapparatvifte som ikke fungerte, her ble det feilsøkt for å finne ut om feilen lå i styringa eller i selve varmeapparatmotoren. Varmeapparatvifta sitter midt i dashbordet og det er en ganske omfattende jobb å skifte.

På denne BMW `n ble det skiftet:

1. Varmeapparatvifte
2. Bunnpannepakning på motor
3. Gummislanger/undertrykksslanger til tomgangssystem

 Denne lastebilen hadde en kjølevannslekkasje i motorens kjøleanlegg. Etter litt feilsøking viste det seg at det var et defekt kjølerør som var årsaken til kjølevannslekkasjen. Dette kjølerøret ble bestilt og skiftet.

På denne  lastebilen ble det overhalt bremser.

Denne bussen hadde vannlekkasje i taket. På hver side av takplata er det en langsgående plateskjøter (mellom takplate og sideplater). Under kjøring er det bevegelser i karosseriet og for å unngå lekkasjer i plateskjøtene blir det brukt tettemasse. Etter noen år mister tettemassen sin elastisitet og det kan oppstå lekkasjer i plateskjøtene. Løsningen er ofte å fjerne alt av den gamle tettemassen, (det ble gjort på denne bussen også) være ekstra nøye med rengjøring for så og legge på ny tettemasse.

Refleksjoner tilknyttet arbeidet med Kunnskapsbasen

Regjeringen har besluttet å ikke gå videre med noen av anbudene på nasjonal kunnskapsbase, blant annet på grunn av høye kostnadsrammer.

 Dette fant jeg på Regjeringen.no og det er omtrent akkurat på dagen 14 år gammelt. Jeg bruker ikke veldig mye tid på det som skjedde for 14 år siden når det gjelder kunnskapsbase men jeg synes det er morsomt med et lite tilbakeblikk.

 Min oppfatning av ordet kunnskapsbase er en plass hvor det finnes informasjon. En plass med forskjellig informasjon for eksempel faginformasjon, elektronisk,internett og når jeg tenker på internett så tenker jeg massevis av informasjon. Wikipedia definerer ordet informasjon og ndla skriver om viktigheten av god og oppdatert informasjon. Du må vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner. 

I trykte bøker er det en redaktør og et forlag som har ansvaret for å kontrollere informasjonen som blir publisert. Når det gjelder informasjonen vi finner på nettet så er det gjerne den som skal bruke informasjonen, som selv må ta ansvaret for å kontrollere kvaliteten.

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er å kartlegge, analysere og beskrive praksis av ny teknologi innen eget programområde. Arbeidsformen er 10 dagers hospitering i relevante virksomheter. Dette kan være en mulighet til å kvalitetssikre den informasjon  jeg gir til elevene om programfaget og at det blir tilstrekkelig kvalitet på undervisningen, relevans.

Hospitering Norsk Scania Avd. Hamar

Jeg har hospitert hos Norsk Scania Avd. Hamar . Bjørnar Hestnes som er verkstedmester

snakket om arbeidsoppdragene de hadde og hva slags teknologi de møter men også bruker for å løse de forskjellige arbeidsoppdragene.

Klargjøring av ny bil for levering til kunde

Lastebiler og busser er nyttekjøretøyer. Nyttekjøretøy er ofte spesialkonstruert/utstyrt etter hva slags arbeide de skal utføre. Dette vil si at det er nesten ingen like kjøretøyer og dette er en ekstra utfordring til verkstedene som skal vedlikeholde og reparere kjøretøyene. 

Anders og Magnus, tidligere elever og nå lærlinger hos
 Norsk Scania Avd. Hamar

Bransjen er ute etter mekanikere som er genuint interesserte i last og buss og i tillegg er strukturerte og gode til å planlegge jobbene  de skal utføre. Dette kan føre til lite ståtid på verkstedet, rasjonell verksteddrift og fornøyde kunder.

Anders og Magnus skifter lufttørke

Lufttørke

Når det gjelder elevene og undervisning så er Bjørnar klar i sin oppfatning av hva skolen skal fortsette med. Opplæring i bedrift,  forberede elevene på å bli lærlinger, jobb smart, planlegging og struktur. Den teknologiske utviklingen innenfor programfaget er et hurtigtog og dette kan kreve at mekanikeren blir i større grad spesialist innenfor et smalere arbeidsområde.

Her kan du lese mer om Norsk Scania.

Hospitering Volmax Hamar

 

Hospitering Volmax Hamar

I programplanen for Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet, under arbeidskrav står det: kartlegge, analysere og beskrive praksis av ny teknologi. Dette er bakgrunnen for at jeg hospiterer i bedrift.

På hospitering hos Volmax Hamar ble jeg tatt godt imot av daglig leder Hein Østgård. i kundemottaket traff jeg på Per Arne som er kundemottaker og verkstedplanlegger. Jobbene som var planlagt da jeg hospiterte var servicejobber på lastebiler og busser, skifting av styresnekke på en lastebil og klargjøring/påbygging på en ny lastebil.

Per Arne hadde en plakat stående på pulten sin:
 

 

Bakgrunnen for plakaten er uhell som har oppstått fordi det har vært løse gjenstander som ligger oppe i lastebilhytta. Når lastebilene er inne på verkstedet jekkes ofte hytta opp for å få adkomst til for eksempel girkasse og motor. Løse gjenstander treffer frontruta og dette medfører frontruteskift eller skader på gjenstanden som treffer frontruta. Kjedelige hendelser som bør unngås.

 

Ute på verkstedet traff jeg Sigurd (en elev) som er på opplæring i bedrift. Sigurd jobbet sammen med mekanikeren som hadde jobben med å skifte styresnekke på en lastebil. Kjempefin jobb og erfaring for Sigurd, denne jobben har han ikke muligheten til å utføre på skolen.

Her er noe av utfordringen en mekaniker møter når en buss er inne for service eller reparasjon. Det er ekstra trangt om plassen på busser og du får ikke jekket opp noen hytte for å få bedre tilgjengelighet slik som det er på lastebiler.

 

Nybilklargjøring/påbygging på ny bil. Her er det en FH16 trekkvogn som får designet og påbygd sideskjørt. Etter at sideskjørtene er designet og prøve-montert blir  det lakkering i samme fargen som resten av bilen. 

 

 

Her kan du lese mer om nyheter fra Volvo Trucks. Neste gang skal jeg se på muligheten for å legge til lyd og video. 

Mitt ståsted ved studiestart når det gjelder bruk av teknologi i egetarbeid

Her beskriver jeg mitt digitale skrivebord ved studiestart, her blir det helt sikkert endringer, en blir aldri utlært og jeg gleder meg til fortsettelsen.


I læreplanen for kjøretøyfaget som er mitt programområde så står formålet med opplæringen og under struktur står det hvordan det jobbes i de 2 programfagene verkstedarbeid og dokumentasjon og kvalitet.
Vi jobber med forskrift om kjøretøyverksteder og her finner en mange svar på spørsmål rundt veksteddrift. I kjøretøyforskriften beskrives de tekniske kravene, godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr. Her står det konkrete krav som må oppfylles for at kjøretøy kan godkjennes og er i forskriftsmessig stand.

 Om vi jobber i klasserommet eller på verkstedet bruker vi Autofrontal for å finne tekniske data. Det kan være i planleggingsfasen av en jobb på verkstedet at vi trenger reparasjonstider, deler som inngår, feilsøkingsguide og koblingsskjema ved feilsøking.

Når vi jobber med de forskjellige systemene som et kjøretøy består og det ikke er hensiktsmessig å jobbe på verkstedet så bruker vi Electude. Electude er et e-læringsprogram hvor du kan jobbe med hele kjøretøyet fra støtfanger til støtfanger.

For å dokumentere/reflektere rundt de praktisk arbeidsoppdragene på skolen eller i opplæring i bedrift så bruker vi Olkweb. Her kan elevene skrive, legge inn bilder eller video og knytte arbeidsoppdrag mot kompetansemålene i læreplanen. Dette programmet er det samme programmet som brukes av lærlingene i kjøretøyfaget i Hedmark.

I tillegg til programmene nevnt ovenfor er det mye utstyr som er IKT-basert som vi bruker ute på verkstedet.
Vi har 4 forskjellige diagnosetestere, original Toyota tester, Wow diagnosetester levert fra Wurth, Mecotec levert fra Mekonomen og Vida originaltester fra Volvo.

Beambook er et pc basert program som administrerer ut og innlevering av spesialverktøy fra delelageret. Alt av verktøy har sin strekkode og alle elevene har eget brukernavn. Med dette som utgangspunkt administrerer Beambook spesialverktøyet. Beambook gjør at vi får brukt tida på å bruke verktøyet, vi unngår å gå rundt og lete etter det.

For å administrerer verksteddriften bruker vi et program som heter Future. Her oppretter vi arbeidsordre på alle jobbene vi utfører. Slik får vi dokumentert jobbene og vi kan søke på/finne verkstedhistorikk hvis det skulle være spørsmål rundt dette.

For å administrere deler til verksteddriften bruker vi Meko Cat fra Mekonomen. Vi gjør oppslag på kjøretøyer ved hjelp av registreringsnummer, bestiller delene i dette WEB baserte programmet og får de tilkjørt fra Mekonomen.

  

Hypertekst

Hvordan kan hypertekst brukes som et verktøy i undervisningen? Hypertekst gir lesing en ny dimensjon,  en beslutning som er hele forskjellen, leserens beslutning.

 

Hva er hypertekst? Wikipedia definerer hypertekst som et brukergrensesnitt-mønster for å presentere dokumenter som inneholder automatiske kryssreferanser til andre dokumenter (noder), kalt hyperlenker (linker, hyperlinker, lenker, pekere). Når man aktiverer en hyperlenke vil datamaskinen raskt presentere dokumentet det er lenket til.

Store Norske Leksikon definerer hypertekst som elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, enten i samme eller i andre datafiler. Om leseren «velger» en kobling, vil den tilkoblede teksten hentes inn i brukerens maskin og vises på skjermen.

Ved hjelp av hypertekst har jeg et verktøy for differensiering av undervisningen. Jeg kan sette in pekere som utdyper innholdet i teksten. Hvis leseren vil og ønsker kan leseren aktivisere pekeren men det er på leserens premisser, det blir ingen tvangstrøye.

 

Det er gitt ut flere bøker som omhandler hypertekst, her er noen av dem (Engebretsen, 2001), (Landow, 2006)

Under finner du linker til blogger om hypertekst:

Gunn Irens blogg

Mortens blogg

Odds blogg

Tages blogg

Johannes blogg

 

 

Engebretsen, M. (2001). Nyheten som hypertekst : tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forl.

Landow, G. P. (2006). Hypertext 3.0 : critical theory and new media in an era of globalization ([3rd ed.]. ed.). Baltimore, Md: Johns Hopkins University Press.

Nettbasert samling Ateko15

Da er første nettbaserte samling ifbm studiet ATEKO gjennomført.
Verktøyene/programmene vi brukte for å gjennomføre den nettbaserte samlingen var Skype og Google Hangouts. Dette er første gangen jeg deltar  på en nettbasert samling og det er første gangen jeg har brukt verktøyene Skype og Google Hangouts.

Torsdag 17.9.15 fikk vi (Deltagere i ATEKO15) i oppdrag av Trond å gjøre klar en bruker på Skype og Google Hangouts. Jeg har som nevnt tidligere ingen erfaring med disse verktøyene så jeg har hatt en bratt læringskurve :-)). Jeg fikk på plass en bruker på Skype og fikk testet litt og det samme med Google Hangouts. Morsomt å lære litt om å bruke disse verktøyene, har hørt litt om Skype og nettbaserte samlinger før og det jeg har hørt er at en møter utfordringer ved å gjennomføre nettbaserte samlinger.

Ved gjennomføringen av vår nettbaserte samling startet vi med å bruke verktøyet Skype, Trond og Runar fikk alle oss studenter med på videokonferanse og vi jobbet litt med å bli kjent med Skype, inn og utkobling av mikrofon, skjermdeling osv. Skjermdeling er smart! Et verktøy for å dele/vise/presentere. Alle som deltar i samlinga kan se andres skjermbilde eller dele sitt skjermbilde, riktignok en av gangen men dette fungerte veldig bra.

Vi byttet etter hvert ut Skype med Google Hangouts og lærte at dette er et verktøy på lik linje med Skype, bare små forskjeller stort sett de samme funksjonene.

Min oppfatning av denne nettbaserte samlingen er at dette fungerte veldig bra. Det ble en veldig positiv opplevelse for meg, en annerledes måte å gjennomføre samling på, jeg ble fort trygg på verktøyet vi brukte og det ble fort en helt naturlig måte å gjennomføre en samling på.

Plan for hospitering i bedrift

Nå jobber jeg med en plan for hospitering i bedrift. I programplanen for ATEKO står det at studenten skal hospitere ti dager per emne i relevante virksomheter med fokus på bruken av ny teknologi i yrket.

Jeg har sendt ut epost til 4 bedrifter og spurt om jeg kan få hospitere i perioden oktober og november i år. Målsettingen med hospiteringen er å observere og kartlegge reelle og dagsaktuelle arbeidsoppgaver knyttet til eget programfag ute i bedriftene.

Jeg føler det er hensiktsmessig å hospiterer i flere bedrifter da jeg kan få muligheten til å observere og kartlegge om det  kan være særtrekk men også fellestrekk bedriftene i mellom. Jeg håper jeg har fått svar på mine forespørsler innen utgangen av uka, hvis jeg har oppfattet det riktig var det hensiktsmessig å ha gjennomført hospiteringen før utgangen av november.

Foreløpig tidsplan for hospitering,
konkrete navn på bedrifter kommer når jeg har fått dette avklart:

• Tirsdag 5 og onsdag 6 oktober bedrift 1.
• Tirsdag 13 og onsdag 14 oktober bedrift 2.
• Tirsdag 20 og onsdag 21 oktober bedrift 3.
• Onsdag 28 oktober og tirsdag 2 november bedrift 4.

Da er det gjort, jeg har blitt utfordret og ja tror det nesten ikke selv, jeg har opprettet en bloggkonto.
Lett å erte opp, nei artig med utfordringer er årsaken.

Ved å følge tipsene jeg fikk på HIOA i dag har jeg opprettet en bloggkonto, jeg har fulgt oppskriften, og ja jeg er kanskje i noen tilfeller glad i oppskrifter. Dette skyldes en yrkesskade :)) jeg pådro meg da jeg jobbet med utarbeidelse av publikasjoner ved Hägglunds Moelv AS i tidsrommet 1999-2003.
Nok om det, fikk en del fleipende kommentarer fra min bedre halvdel Cathrine om hvem som blogger, He He jeg liker å bidra og i kveld har jeg stått for underholdningen.

Jeg er blodfersk da det gjelder blogg og har maaaaaaassssser å lære men er fornøyd for i dag, Natta!