Lærer og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Sier de at vi skal få være med å bestemme? Det er bare noe de sier, det blir sånn som de har bestemt at det skal bli uansett!

Noen vil sikkert ha den oppfatningen av medbestemmelse, selv i et demokratisk læringsmiljø. Tidligere erfaringer kan være en årsak til dette og det er viktig at innflytelsen er reel.

Elevmedvirkning og demokratisk læringsmiljø, Utdanningdirektoratet beskriver prinsippet for opplæringa, elevene skal forberedes på å delta i demokratiske prosesser og bli stimulert til nasjonalt og internasjonalt samfunnsengasjement.

Hvor omfattende skal elevmedvirkningen være? Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen men det må selvfølgelig være innenfor de gitte rammer for opplæringen.

Hvilke forutsetninger har elevene for elevmedvirkning? Elevmedvirkning forutsetter at elevene har kjennskap til valgalternativ og mulige konsekvenser av disse. Min oppfatning er at elevenes forutsetning er like varierende da det gjelder elevmedvirkning som i andre sammenhenger. Elevenes forutsetninger for elevmedvirkning kan være avhengig av flere faktorer, men det er jo veldig avhengig av alder og utviklingsnivå. Andre faktorer som påvirker er hvilke erfaringer de har med deltagelse i demokratiske prosesser i det daglige arbeidet, og ved deltagelse i forskjellige organ i skolen og på fritiden.

Ved å jobbe med forskjellige fag, vil det på ulike måter føre til at elevene blir bedre kjent med egne talent og evner. Dette vil gi elevene et bedre grunnlag for medvirkning og styrke evnen til å gjøre bevisste valg.

En lærers erfaringer med demokrati og medbestemmelse i skolen

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere og de nasjonale føringene er utgangspunktet for planlegging  og gjennomføringen av opplæringa. Min oppfatning er at praksisen da det gjelder demokrati og medbestemmelse i skolen varierer fra skole til skole men også at det er variasjon fra de forskjellige klasserom på samme skole.

Jeg har undervist i videregående opplæring i 10 år på samme skole. Gjennom disse årene er min oppfatning at det har skjedd en positiv utvikling i skolen med hensyn på demokrati og medbestemmelse.

 Den første uka i skoleåret gjennomfører vi mottaksamtale. I den samtalen snakker vi om fritidsinteresser, familie og skolen etc. i løpet av en mottaksamtale blir elev og lærer bedre kjent med hverandre og dette er etter min oppfatning vesentlig i perspektivet demokrati og medbestemmelse.

 I det daglige så har vi klassens time hvor klassen disponerer timen til saker som opptar klassen og klassens elevrådsrepresentant formidler saker fra elevrådet. Elevene får i den grad det er mulig påvirke sin egen opplæring. Det kan være arbeidsmåter i klasserommet og arbeidsoppdrag ute på verkstedet. Hvilken retning de ønsker å fordype seg i, og hvilken virksomhet de ønsker å jobbe ved i faget prosjekt til fordypning.Vi gjennomfører elevundersøkelser der elevene evaluerer hvordan det er å gå på skolen. Hvordan de trives, sosialt og med fagene.

Hvilken forståelse har elever og lærere av demokrati og medbestemmelse?
Jeg tror skoleledelse, elever og lærere hadde hatt utbytte av å lære seg mer om demokrati og medbestemmelse. Jobbe med demokrati og medbestemmelse, hvordan dette kan organiseres og jobbes med i praksis.

Refleksjonsnotater om innlegg på medstudenters Blogg

Tage har et innlegg på sin blogg hvor han reflekterer om IoT. Dette synes jeg er spennende i forbindelse med utviklingen på lastebiler. I dag er det ca. 170 000 Volvo lastebiler og ca. 130 000 Scania som er tilkoblet. Ved hjelp av sensorer registreres det informasjon om posisjoner, bevegelser, trykk, temperaturer etc. for så å sende denne informasjonen til store datasystem som. bearbeider innkommende data. Cornelis Van Genderen, eier av et transportselskap i  Holland mener at tilkoblede lastebiler er en av de viktigste framskrittene som har skjedd det siste året. Transportselskapet har ved hjelp av tilkoblede lastebiler redusert drivstofforbruket med 6%. Dette utgjør 60 000 Euro i året.

Odd skriver om produksjon og utprøving av digitalt læringselement på bloggen sin. Odd prøver ut blogg som verktøy for at elevene hans skal ha et verktøy for å dokumentere kunnskap. Dette synes jeg er veldig interessant.

 Føli,G (2014) har gjennom analyser, drøfting og relevant teori dokumentert at blogg er et godt egnet digitalt verktøy som læring og dokumentasjon av kunnskap.

Ved kjøretøylinja på Hamar katedralskole bruker vi  et program/verktøy som heter Olkweb for å dokumentere kunnskap. Alle elevene logger de praktiske oppgavene de har utført i Olkweb og kobler de til kompetansemål i læreplanen. Olkweb blir brukt av lærlingene i kjøretøyfag  i Hedmark fylke og at våre elever på vg2 kjøretøy lærer seg dette verktøyet før de blir lærlinger, kan gjøre overgangen fra elev til lærling lettere. Det blir spennende å høre hvilke erfaringer Odd har gjort med å prøve blogg som et verktøy for å at elevene skal lære seg et digitalt verktøy og dokumentere kunnskap.

Gunn Iren skriver om yrkesfag og teknologi, hvordan skal undervisningen på vg2 kjøretøy gjøre elevene kompetente for å kunne fullføre læretiden og blir fagarbeidere i bilfaget? Dette spørsmålet og de andre også som Gunn Iren stiller er vesentlige. Kan det ha seg slik at sitatet fra Boken om bilen av Axel Rønning fra 1936 fortsatt gjelder, med nærværende bok er å gi dem som på en eller annen måte er knyttet til biltrafikken en mer omfattende teknisk veiledning, så de lettere kan sette sig inn i bilens konstruksjon og virkemåte og bli i stand til å bruke og vedlikeholde det kostbare materiell på en skjønnsom måte».Hadde folk den samme oppfatning om den teknologiske utviklingen i 1936 som vi har i 2015?. Hva blir det neste? Hvordan skal vi klare å holde oss oppdaterte på den teknologiske utviklingen? Uansett så er det utfordrende og vesentlige spørsmål Gunn Iren reflekterer rundt.