Lærer og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Sier de at vi skal få være med å bestemme? Det er bare noe de sier, det blir sånn som de har bestemt at det skal bli uansett!

Noen vil sikkert ha den oppfatningen av medbestemmelse, selv i et demokratisk læringsmiljø. Tidligere erfaringer kan være en årsak til dette og det er viktig at innflytelsen er reel.

Elevmedvirkning og demokratisk læringsmiljø, Utdanningdirektoratet beskriver prinsippet for opplæringa, elevene skal forberedes på å delta i demokratiske prosesser og bli stimulert til nasjonalt og internasjonalt samfunnsengasjement.

Hvor omfattende skal elevmedvirkningen være? Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen men det må selvfølgelig være innenfor de gitte rammer for opplæringen.

Hvilke forutsetninger har elevene for elevmedvirkning? Elevmedvirkning forutsetter at elevene har kjennskap til valgalternativ og mulige konsekvenser av disse. Min oppfatning er at elevenes forutsetning er like varierende da det gjelder elevmedvirkning som i andre sammenhenger. Elevenes forutsetninger for elevmedvirkning kan være avhengig av flere faktorer, men det er jo veldig avhengig av alder og utviklingsnivå. Andre faktorer som påvirker er hvilke erfaringer de har med deltagelse i demokratiske prosesser i det daglige arbeidet, og ved deltagelse i forskjellige organ i skolen og på fritiden.

Ved å jobbe med forskjellige fag, vil det på ulike måter føre til at elevene blir bedre kjent med egne talent og evner. Dette vil gi elevene et bedre grunnlag for medvirkning og styrke evnen til å gjøre bevisste valg.

En lærers erfaringer med demokrati og medbestemmelse i skolen

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere og de nasjonale føringene er utgangspunktet for planlegging  og gjennomføringen av opplæringa. Min oppfatning er at praksisen da det gjelder demokrati og medbestemmelse i skolen varierer fra skole til skole men også at det er variasjon fra de forskjellige klasserom på samme skole.

Jeg har undervist i videregående opplæring i 10 år på samme skole. Gjennom disse årene er min oppfatning at det har skjedd en positiv utvikling i skolen med hensyn på demokrati og medbestemmelse.

 Den første uka i skoleåret gjennomfører vi mottaksamtale. I den samtalen snakker vi om fritidsinteresser, familie og skolen etc. i løpet av en mottaksamtale blir elev og lærer bedre kjent med hverandre og dette er etter min oppfatning vesentlig i perspektivet demokrati og medbestemmelse.

 I det daglige så har vi klassens time hvor klassen disponerer timen til saker som opptar klassen og klassens elevrådsrepresentant formidler saker fra elevrådet. Elevene får i den grad det er mulig påvirke sin egen opplæring. Det kan være arbeidsmåter i klasserommet og arbeidsoppdrag ute på verkstedet. Hvilken retning de ønsker å fordype seg i, og hvilken virksomhet de ønsker å jobbe ved i faget prosjekt til fordypning.Vi gjennomfører elevundersøkelser der elevene evaluerer hvordan det er å gå på skolen. Hvordan de trives, sosialt og med fagene.

Hvilken forståelse har elever og lærere av demokrati og medbestemmelse?
Jeg tror skoleledelse, elever og lærere hadde hatt utbytte av å lære seg mer om demokrati og medbestemmelse. Jobbe med demokrati og medbestemmelse, hvordan dette kan organiseres og jobbes med i praksis.

Refleksjonsnotater om innlegg på medstudenters Blogg

Tage har et innlegg på sin blogg hvor han reflekterer om IoT. Dette synes jeg er spennende i forbindelse med utviklingen på lastebiler. I dag er det ca. 170 000 Volvo lastebiler og ca. 130 000 Scania som er tilkoblet. Ved hjelp av sensorer registreres det informasjon om posisjoner, bevegelser, trykk, temperaturer etc. for så å sende denne informasjonen til store datasystem som. bearbeider innkommende data. Cornelis Van Genderen, eier av et transportselskap i  Holland mener at tilkoblede lastebiler er en av de viktigste framskrittene som har skjedd det siste året. Transportselskapet har ved hjelp av tilkoblede lastebiler redusert drivstofforbruket med 6%. Dette utgjør 60 000 Euro i året.

Odd skriver om produksjon og utprøving av digitalt læringselement på bloggen sin. Odd prøver ut blogg som verktøy for at elevene hans skal ha et verktøy for å dokumentere kunnskap. Dette synes jeg er veldig interessant.

 Føli,G (2014) har gjennom analyser, drøfting og relevant teori dokumentert at blogg er et godt egnet digitalt verktøy som læring og dokumentasjon av kunnskap.

Ved kjøretøylinja på Hamar katedralskole bruker vi  et program/verktøy som heter Olkweb for å dokumentere kunnskap. Alle elevene logger de praktiske oppgavene de har utført i Olkweb og kobler de til kompetansemål i læreplanen. Olkweb blir brukt av lærlingene i kjøretøyfag  i Hedmark fylke og at våre elever på vg2 kjøretøy lærer seg dette verktøyet før de blir lærlinger, kan gjøre overgangen fra elev til lærling lettere. Det blir spennende å høre hvilke erfaringer Odd har gjort med å prøve blogg som et verktøy for å at elevene skal lære seg et digitalt verktøy og dokumentere kunnskap.

Gunn Iren skriver om yrkesfag og teknologi, hvordan skal undervisningen på vg2 kjøretøy gjøre elevene kompetente for å kunne fullføre læretiden og blir fagarbeidere i bilfaget? Dette spørsmålet og de andre også som Gunn Iren stiller er vesentlige. Kan det ha seg slik at sitatet fra Boken om bilen av Axel Rønning fra 1936 fortsatt gjelder, med nærværende bok er å gi dem som på en eller annen måte er knyttet til biltrafikken en mer omfattende teknisk veiledning, så de lettere kan sette sig inn i bilens konstruksjon og virkemåte og bli i stand til å bruke og vedlikeholde det kostbare materiell på en skjønnsom måte».Hadde folk den samme oppfatning om den teknologiske utviklingen i 1936 som vi har i 2015?. Hva blir det neste? Hvordan skal vi klare å holde oss oppdaterte på den teknologiske utviklingen? Uansett så er det utfordrende og vesentlige spørsmål Gunn Iren reflekterer rundt.

Produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning

Bakgrunn

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning.

Innledning

 Jeg vil her beskrive det produserte læringselementet, målet med opplæringen, læringsaktiviteten og evaluering/oppsummering. Jeg vil også beskrive mine erfaringer og tilbakemeldinger fra elevene etter undervisningssekvensen.

Produksjon av læringselement

Klassen som jeg underviser i  jobber nå med temaet drivverk, og i den forbindelse skal vi jobbe med systemer for drift på alle hjul. Vi ser en film om Hydrodrive, en film som varer i ca. 3,5 minutter som handler om hydraulisk 4 hjuls drift utviklet av lastebilprodusenten MAN. Etter å ha sett filmen  jobber vi med spørsmål tatt ut fra filmen gjennom en quiz jeg har laget i programmet Kahoot.

Mål

Målet med opplæringen er at etter å ha jobbet med det digitale læringselementet skal du kunne forklare oppbygning/prinsipp og virkemåte på hydraulisk 4 hjuls drift/MAN Hydrodrive og vite forskjellen mellom dette systemet og den tradisjonelle måten å konstruere 4 hjuls drift på.

 Læringsaktivitet

Vi jobber først muntlig og deler vår kunnskap om 4 hjuls drift.

Hvilke forskjellige typer 4 hjuls drift finnes/ vet du navnet på og hvordan virker dette?

Hva er fordelen med 4 hjuls drift?

Er det noen bakdeler med 4 hjuls drift? Og i så fall hvilke?

 Vi skal se på en film om MAN sitt system for 4 hjuls drift Hydrodrive. Filmen har engelsk tale og varer i ca. 3.5 minutter og det er muligheter for å se filmen flere ganger. Når vi er ferdige med filmen skal vi jobbe med en quiz (5 spørsmål om Hydrodrive). Hver enkelt logger seg på/oppretter en bruker på Kahoot ved å bruke egen telefon eller pc og jobber med quiz.

Evaluering/oppsummering

Da vi har sett film og jobbet med quiz skal vi logge undervisningssekvensen i Olkweb, legg inn en kommentar om hvordan du synes det var å jobbe på denne måten, husk også å koble til kompetansemål slik som du gjør når du logger etter å ha jobbet ute i bedrift.

Evaluering/ kommentarer fra elevenes logg

Vi så en video angående MAN Hydrodrive og hadde en Kahoot om det etter det. Var helt greit å drive med det. Var litt vanskelig å få med seg all informasjonen

Vi starta med å se på en film, om hydrodriver, om hvorfor det er så bra!!

Jeg synes at det var veldig bra! fikk lært mye og var nyttig

Etter det så hadde vi en quiz på Kahoot, jeg synes det var litt dårlig fordi jeg ble kasta ut imens quizen var på. Men det var bra!

Jeg syntes at dette opplegget var ganske bra. men det var litt kluss når vi skulle lese. men det kan fikses med at alle bruker hver sin pc. men ellers så syntes jeg at det var bra

nå har vi sett en film om MAN hydrodrive, det var interessant. Etter filmen hadde vi en Kahoot,  har aldri vert no fan av Kahoot, men det er en grei måte og repetere det man har gjort, og sjekke hva man har fått med seg, og bekrefta om man har fått meg seg riktig.

Bra: Det er morsom, det er en konkuranse som er krevende at du må følge med.

Dårlig: Nettet til skolen er ikke stabilt nok. Jeg droppa ut etter første oppgaven

vi så en vidio om hvoran hydro all whell drive funker også leste vi litt på en side også brukte vi kahoot og det virka grett. 

Jeg synes timen var kjempemorro, det var en annen vri på timen en det vi pleier å ha.

Vi hadde undervisning om driverk der vi så en film, og deretter brukte vi det vi hadde lært i en Kahoot. 

jeg synes dette er en ganske morsom og bra måte å lære på.

Egne erfaringer fra undervisningssekvensen

Etter å ha lest elevens tilbakemeldinger ser jeg at de fleste kommentarene er positive, men at ikke alt er utelukkende bra. Jeg mener det er viktig å variere undervisningen så mye som mulig, og å ha deltagende og aktive elever. I dette undervisningsopplegget får elevene først en muntlig innføring hvor de er deltagende og lyttende, en visuell innføring i form av en film. I  etterkant av dette får de en repetisjon ved å jobbe med quiz.

Neste gang vi jobber på samme måte tror jeg det er lurt å se på filmen flere ganger individuelt og at jeg går rundt til hver enkelt elev og at de da får muligheten til å stille spørsmål, slik kan undervisningssekvensen bli bedre tilpasset hver elev.

Presentasjon av ny teknologi i eget programfag

Den 15.12.15 gjennomførte ATEKO15 ei nettsamling ved hjelp verktøyet Skype. Vi studentene presenterte ny teknologi i eget programfag. Hver presentasjon hadde en varighet på inntil 15 minutter med påfølgende mulighet til å stille spørsmål.

Å gjennomføre presentasjon ved hjelp av verktøyet Skype har jeg ingen erfaring med fra før. Vil det bli bare "tull" eller ...

Vi hadde noen utfordringer med å få startet en presentasjon, noen videoer fikk vi ikke sett og så var det til tider dårlig kvalitet på lyden. Årsaken til dette er jeg usikker på men utover dette så er min oppfatning at dette gikk kjempebra! Her følger en kort oppsummering av presentasjonene.

Odd sin presentasjon handler om led teknologi og utviklingen av lysteknologi frem til i dag, farge gjengivelse og fargetemperatur, lysberegning og Dali lysstyring.

Gunn Iren sin presentasjon tar for seg undervisningsopplegget hun bruker i sin undervisning og en opplæringsvideo som handler om lys på bil.

 Johannes sin presentasjon handler om smarthus, KNX Strukturen i et KNX anlegg og programmering av ETS5.

 Tage sin presentasjon tar for seg IoT ((Internet of things) tingenes internett. Hva er IoT? Hvordan lære om IoT og hvordan endrer dette praksis for elektrofagarbeideren og elektrofagutdanningen?

Morten presenterte Electude, et dataprogram/simuleringsverktøy for bruk i opplæringen i kjøretøyfaget. Vi fikk utdelt hvert vårt brukernavn og passord slik at vi fikk prøve verktøyet.

 Min presentasjon handlet om ny teknologi på lastebil, en presentasjonen inneholder 5 bilder og en lenke til en interaktiv presentasjon av teknologi på Volvo FH16.

Her er det 6 forskjellige presentasjoner med masse spennende innhold om ny teknologi og her finner du alle presentasjonene i sin helhet. Min oppfatning er at veiledere og studenter er fornøyde med nettsamlinga og presentasjoner av ny teknologi i eget programfag.

Bruk av blogg og publisering i et personvernperspektiv

Blogg er et verktøy som blir brukt i mange forskjellige sammenhenger, det kan være i forbindelse med en hobby, på skolen eller i jobbsammenheng etc. Bloggene er i utgangspunktet tilgjengelig for alle så... hva kan vi publisere på bloggen vår?

Publisering av bilder kommer inn under Åndsverksloven. Denne gjelder for alle som publiserer bilder på Internett, også de som har private blogger eller hjemmesider.
Enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet må forholde seg til Personopplysningsloven.

Personopplysninger er informasjon og vurderinger som kan relateres eller knyttes til en person.  Ikke bare navn, personnummer, adresse og telefonnummer, men også bilnummer og nettsidehistorikk for å nevne noen eksempler.

I personvernsammenheng er Datatilsynet  både tilsyn og ombud. Datatilsynet skal medvirke til at den enkelte ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til han eller henne.

Før du publiserer informasjon på bloggen bør du vurdere nøye det du ønsker å legge ut. Inneholder det opplysninger om andre og du er usikker så går det jo an å spørre vedkommende det gjelder. Et godt utgangspunkt er vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. På  Slettmeg.no og Nettvett.no  kan du finne ut mer om publisering i et personvernperspektiv.

Kunnskapsbasen i perspektiv av mitt lærings og kunnskapssyn

Norge satser på ikt i skolen og elevene i videregående skole har med seg bærbare datamaskiner. Utdanningdirektoratet har utarbeidet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter hvor digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene.

For å utvikle digitale ferdigheter må man bruke digitale verktøy, og det åpner seg mange muligheter for å jobbe med fagkunnskap gjennom bruk av digitale verktøy. For å kunne bruke et digitalt verktøy på en hensiktsmessig og effektivt måte kreves det en infrastruktur.
Noen ganger kan en trykt lærebok føles utilstrekkelig og når ble den sist revidert og oppdatert? Noen ganger er det hensiktsmessig å være "lærebokforfatter" og produsere nytt eller supplere eksisterende læremidler. I denne sammenhengen er kunnskapsbasen et hensiktsmessig verktøy, den kan bygges ut, endres og oppdateres og ikke minst, den er enkel å dele.

Mange elever og lærere mener at bruk av ikt gjør at en blir mer motivert og at det gir variasjon. Mange mener også at ikt kan virke forstyrrende og at det tar vekk fokus fra faglig arbeide og læring. Dette tror jeg kommer an på lærerens evne til klasseledelse og at lærere som behersker hensiktsmessig bruk av ikt i klasserommet blir tryggere i sin lederrolle.