Presentasjon ved HIOA fredag 22 april

Et av arbeidskravene i ATEKO6200 (oppgave 2d) er å gjennomføre en individuell presentasjon (stand) for medstudenter og andre interesserte der studenten presenterer hvordan arbeidsoppgave innen eget fagområde kan gjøres om til læringsoppgave.

På fredag 22 april presenterte vi (studentene i ATEKO6200) hvordan er arbeidsoppgave innen eget fagområde kan gjøres om til læringsoppgave. Vi presenterte for framtidige yrkesfaglærere og jeg valgte å presentere læringsoppgaver på styring og understell ved hjelp av Bilfag-appen.

Bilfag-appen kan brukes på Ipad og Android nettbrett. Det går også an å laste ned en Android-emulator som går for Pc. Dette gjør det mulig å bruke Bilfag-appen på Pc. Android-emulator for Pc kan du laste ned fra denne linken. Etter å ha prøvd Android-emulator for Pc er min oppfatning at bilfag-appen fungerer absolutt best på nettbrett.

Utklippet fra Bilfag-appen viser hvordan lufttrykket i dekket påvirker dekk-slitasjen. I bilfag-appen kan en simulere og se hvordan et dekk blir slitt ved forskjellige dekk-trykk.

Utklippet viser hjulvinkelen Camber, hjulhelling innover eller utover øverst. Bilfag-appen muliggjør å endre Camber og ved hjelp av det se hva som er positiv og negativ Camber. Dette kan være med på å øke forståelsen for hjulvinkler.











En av yrkesfaglærerstudentene som selv underviser i fly-fag fortalte meg at noen av flyene har i prinsipp samme type bremser som vist på bildet. Bildet viser prinsippet for hydrauliske skivebremser.











Vi hadde 6 forskjellige stands i det samme rommet på HIOA, dette var i utgangspunktet spennende da det ble ganske tett mellom hver stand. Min oppfatning er at presentasjonene gikk veldig bra. Det var mange nysgjerrige studenter og det ble mange gode samtaler.

Hospitering hos Volmax Hamar

Volvo startet sin lastebilproduksjon på slutten på 1920 tallet. Lastebilen skulle supplere transportmidler som hest og vogn, tog og sjøtransport. I dagens samfunn er lastebilen uunnværlig, her kan du lese historien om Volvo sin lastebilproduksjon.

Jeg har hospitert hos Volmax Hamar AS. Dette er noen av arbeidsoppdragene som ble utført da jeg hospiterte.

Denne lastebilen var på verkstedet for montering av blant annet ny støtfanger foran.

Noen ganger er det hensiktsmessig å få kjøretøyet opp fra bakken. Bildet viser en buss som er heist opp for å få utført et arbeidsoppdrag under.

En hybridbuss på verkstedet for å få utført service.

Sigurd er elev ved kjøretøylinja på Hamar katedralskole. Han har valgt fordypning tunge kjøretøy og er på opplæring i bedrift onsdager og torsdager hos Volmax Hamar AS. Her er Sigurd med på et arbeidsoppdrag på en girkasse.

Denne lastebilen har vært utsatt for et trafikkuhell. Dette førte til stor skade på førerhytta slik at den må byttes ut. Slik står den uten førerhytte i påvente av lakkering og montering av den nye førerhytta.

Anvendelse og simulering av en praktisk problemstilling

Hva slags praktisk problemstilling skal jeg velge å anvende og simulere? Hvilket verktøy skal jeg bruke for å simulere?


Jeg velger å simulere en praktisk problemstilling jeg ofte møter når jeg hospiterer i bedrift. Jeg velger en praktisk problemstilling som tar for seg et arbeidsoppdrag på styring og understell. Jeg vil simulere hvordan endringer i styring og understell påvirker hjulvinkler og dermed kjøretøyets kjøreegenskaper og rullemotstand.

For å simulere hvordan endringer i styring og understell påvirker hjulvinkler, kjøreegenskaper og rullemotstand vil jeg benytte Electude. Electude er et opplæringsprogram med interaktive leksjoner og simuleringer basert på learning by doing. 

Prosjektplan ATEKO6200

Jeg har utarbeidet en prosjektplan for ATEKO6200 (Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet). Prosjektplanen beskriver arbeidskravene og er ment som et verktøy jeg kan bruke for å innfri arbeidskravene i studiet.

Hospitering hos Norsk Scania AS Avd. Hamar

Jeg har hospitert hos Norsk Scania Avd. Hamar. Siden sist jeg hospiterte har de flyttet inn i splitter nytt verksted. Det nye verkstedet er lokalisert på Trehjørningen, et industriområde som ligger rett utenfor Hamar sentrum. Dette er noen av arbeidsoppdragene som ble utført da jeg hospiterte.

Denne bilen fikk montert ny frontrute.

Bildet viser en defekt spindel på en aksel tilhørende en tralle.
Skaden oppsto på grunn av et defekt hjullager som førte til varmgang. Dette resulterte i at hele akselen måtte byttes.

Her er den nye akselen som leveres komplett med nav og bremser.

Denne bilen var på verkstedet for å få montert nytt underkjøringshinder da det gamle (avbildet) var defekt.

Denne tilhengeren har kjøleaggregat fra Thermo King. Kjøleaggregatet blir drevet av CO2, Thermo King har patent på denne teknologien. En av de største fordelene med dette kjøleaggregatet er at det er veldig stillegående og miljøvennlig.

Hospitering MAN Truck & Bus Norge AS avd Hamar

Jeg har hospitert på MAN Truck & Bus Norge AS avd Hamar . Det er 15 ansatte på anlegget. 9 på verkstedet, 3 på delelager, 1 kundemottaker, 1 verkstedmester og daglig leder. Dette er noen av jobbene som ble utført da jeg hospiterte.

Dette er en ny bil som blir klargjort for å leveres til kunde.

På denne bilen ble det utført vedlikehold på bremsene. Det ble montert nye bremseskiver og bremseklosser på forakselen.

Denne tråkkemaskina fikk utført en reparasjon på motoren.

På denne tilhengeren ble det utført diverse vedlikeholdsarbeider.

Her er det nybilklargjøring av en
MAN TGX 26.560 med Istrail påbygg.

Lærer og studentrollen i et studentaktivt og demokratisk læringsmiljø

Sier de at vi skal få være med å bestemme? Det er bare noe de sier, det blir sånn som de har bestemt at det skal bli uansett!

Noen vil sikkert ha den oppfatningen av medbestemmelse, selv i et demokratisk læringsmiljø. Tidligere erfaringer kan være en årsak til dette og det er viktig at innflytelsen er reel.

Elevmedvirkning og demokratisk læringsmiljø, Utdanningdirektoratet beskriver prinsippet for opplæringa, elevene skal forberedes på å delta i demokratiske prosesser og bli stimulert til nasjonalt og internasjonalt samfunnsengasjement.

Hvor omfattende skal elevmedvirkningen være? Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen men det må selvfølgelig være innenfor de gitte rammer for opplæringen.

Hvilke forutsetninger har elevene for elevmedvirkning? Elevmedvirkning forutsetter at elevene har kjennskap til valgalternativ og mulige konsekvenser av disse. Min oppfatning er at elevenes forutsetning er like varierende da det gjelder elevmedvirkning som i andre sammenhenger. Elevenes forutsetninger for elevmedvirkning kan være avhengig av flere faktorer, men det er jo veldig avhengig av alder og utviklingsnivå. Andre faktorer som påvirker er hvilke erfaringer de har med deltagelse i demokratiske prosesser i det daglige arbeidet, og ved deltagelse i forskjellige organ i skolen og på fritiden.

Ved å jobbe med forskjellige fag, vil det på ulike måter føre til at elevene blir bedre kjent med egne talent og evner. Dette vil gi elevene et bedre grunnlag for medvirkning og styrke evnen til å gjøre bevisste valg.

En lærers erfaringer med demokrati og medbestemmelse i skolen

Skolen skal lære elevene å bli gode demokratiske medborgere og de nasjonale føringene er utgangspunktet for planlegging  og gjennomføringen av opplæringa. Min oppfatning er at praksisen da det gjelder demokrati og medbestemmelse i skolen varierer fra skole til skole men også at det er variasjon fra de forskjellige klasserom på samme skole.

Jeg har undervist i videregående opplæring i 10 år på samme skole. Gjennom disse årene er min oppfatning at det har skjedd en positiv utvikling i skolen med hensyn på demokrati og medbestemmelse.

 Den første uka i skoleåret gjennomfører vi mottaksamtale. I den samtalen snakker vi om fritidsinteresser, familie og skolen etc. i løpet av en mottaksamtale blir elev og lærer bedre kjent med hverandre og dette er etter min oppfatning vesentlig i perspektivet demokrati og medbestemmelse.

 I det daglige så har vi klassens time hvor klassen disponerer timen til saker som opptar klassen og klassens elevrådsrepresentant formidler saker fra elevrådet. Elevene får i den grad det er mulig påvirke sin egen opplæring. Det kan være arbeidsmåter i klasserommet og arbeidsoppdrag ute på verkstedet. Hvilken retning de ønsker å fordype seg i, og hvilken virksomhet de ønsker å jobbe ved i faget prosjekt til fordypning.Vi gjennomfører elevundersøkelser der elevene evaluerer hvordan det er å gå på skolen. Hvordan de trives, sosialt og med fagene.

Hvilken forståelse har elever og lærere av demokrati og medbestemmelse?
Jeg tror skoleledelse, elever og lærere hadde hatt utbytte av å lære seg mer om demokrati og medbestemmelse. Jobbe med demokrati og medbestemmelse, hvordan dette kan organiseres og jobbes med i praksis.

Refleksjonsnotater om innlegg på medstudenters Blogg

Tage har et innlegg på sin blogg hvor han reflekterer om IoT. Dette synes jeg er spennende i forbindelse med utviklingen på lastebiler. I dag er det ca. 170 000 Volvo lastebiler og ca. 130 000 Scania som er tilkoblet. Ved hjelp av sensorer registreres det informasjon om posisjoner, bevegelser, trykk, temperaturer etc. for så å sende denne informasjonen til store datasystem som. bearbeider innkommende data. Cornelis Van Genderen, eier av et transportselskap i  Holland mener at tilkoblede lastebiler er en av de viktigste framskrittene som har skjedd det siste året. Transportselskapet har ved hjelp av tilkoblede lastebiler redusert drivstofforbruket med 6%. Dette utgjør 60 000 Euro i året.

Odd skriver om produksjon og utprøving av digitalt læringselement på bloggen sin. Odd prøver ut blogg som verktøy for at elevene hans skal ha et verktøy for å dokumentere kunnskap. Dette synes jeg er veldig interessant.

 Føli,G (2014) har gjennom analyser, drøfting og relevant teori dokumentert at blogg er et godt egnet digitalt verktøy som læring og dokumentasjon av kunnskap.

Ved kjøretøylinja på Hamar katedralskole bruker vi  et program/verktøy som heter Olkweb for å dokumentere kunnskap. Alle elevene logger de praktiske oppgavene de har utført i Olkweb og kobler de til kompetansemål i læreplanen. Olkweb blir brukt av lærlingene i kjøretøyfag  i Hedmark fylke og at våre elever på vg2 kjøretøy lærer seg dette verktøyet før de blir lærlinger, kan gjøre overgangen fra elev til lærling lettere. Det blir spennende å høre hvilke erfaringer Odd har gjort med å prøve blogg som et verktøy for å at elevene skal lære seg et digitalt verktøy og dokumentere kunnskap.

Gunn Iren skriver om yrkesfag og teknologi, hvordan skal undervisningen på vg2 kjøretøy gjøre elevene kompetente for å kunne fullføre læretiden og blir fagarbeidere i bilfaget? Dette spørsmålet og de andre også som Gunn Iren stiller er vesentlige. Kan det ha seg slik at sitatet fra Boken om bilen av Axel Rønning fra 1936 fortsatt gjelder, med nærværende bok er å gi dem som på en eller annen måte er knyttet til biltrafikken en mer omfattende teknisk veiledning, så de lettere kan sette sig inn i bilens konstruksjon og virkemåte og bli i stand til å bruke og vedlikeholde det kostbare materiell på en skjønnsom måte».Hadde folk den samme oppfatning om den teknologiske utviklingen i 1936 som vi har i 2015?. Hva blir det neste? Hvordan skal vi klare å holde oss oppdaterte på den teknologiske utviklingen? Uansett så er det utfordrende og vesentlige spørsmål Gunn Iren reflekterer rundt.

Produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning

Bakgrunn

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er produksjon og utprøving av digitalt læringselement i egen undervisning.

Innledning

 Jeg vil her beskrive det produserte læringselementet, målet med opplæringen, læringsaktiviteten og evaluering/oppsummering. Jeg vil også beskrive mine erfaringer og tilbakemeldinger fra elevene etter undervisningssekvensen.

Produksjon av læringselement

Klassen som jeg underviser i  jobber nå med temaet drivverk, og i den forbindelse skal vi jobbe med systemer for drift på alle hjul. Vi ser en film om Hydrodrive, en film som varer i ca. 3,5 minutter som handler om hydraulisk 4 hjuls drift utviklet av lastebilprodusenten MAN. Etter å ha sett filmen  jobber vi med spørsmål tatt ut fra filmen gjennom en quiz jeg har laget i programmet Kahoot.

Mål

Målet med opplæringen er at etter å ha jobbet med det digitale læringselementet skal du kunne forklare oppbygning/prinsipp og virkemåte på hydraulisk 4 hjuls drift/MAN Hydrodrive og vite forskjellen mellom dette systemet og den tradisjonelle måten å konstruere 4 hjuls drift på.

 Læringsaktivitet

Vi jobber først muntlig og deler vår kunnskap om 4 hjuls drift.

Hvilke forskjellige typer 4 hjuls drift finnes/ vet du navnet på og hvordan virker dette?

Hva er fordelen med 4 hjuls drift?

Er det noen bakdeler med 4 hjuls drift? Og i så fall hvilke?

 Vi skal se på en film om MAN sitt system for 4 hjuls drift Hydrodrive. Filmen har engelsk tale og varer i ca. 3.5 minutter og det er muligheter for å se filmen flere ganger. Når vi er ferdige med filmen skal vi jobbe med en quiz (5 spørsmål om Hydrodrive). Hver enkelt logger seg på/oppretter en bruker på Kahoot ved å bruke egen telefon eller pc og jobber med quiz.

Evaluering/oppsummering

Da vi har sett film og jobbet med quiz skal vi logge undervisningssekvensen i Olkweb, legg inn en kommentar om hvordan du synes det var å jobbe på denne måten, husk også å koble til kompetansemål slik som du gjør når du logger etter å ha jobbet ute i bedrift.

Evaluering/ kommentarer fra elevenes logg

Vi så en video angående MAN Hydrodrive og hadde en Kahoot om det etter det. Var helt greit å drive med det. Var litt vanskelig å få med seg all informasjonen

Vi starta med å se på en film, om hydrodriver, om hvorfor det er så bra!!

Jeg synes at det var veldig bra! fikk lært mye og var nyttig

Etter det så hadde vi en quiz på Kahoot, jeg synes det var litt dårlig fordi jeg ble kasta ut imens quizen var på. Men det var bra!

Jeg syntes at dette opplegget var ganske bra. men det var litt kluss når vi skulle lese. men det kan fikses med at alle bruker hver sin pc. men ellers så syntes jeg at det var bra

nå har vi sett en film om MAN hydrodrive, det var interessant. Etter filmen hadde vi en Kahoot,  har aldri vert no fan av Kahoot, men det er en grei måte og repetere det man har gjort, og sjekke hva man har fått med seg, og bekrefta om man har fått meg seg riktig.

Bra: Det er morsom, det er en konkuranse som er krevende at du må følge med.

Dårlig: Nettet til skolen er ikke stabilt nok. Jeg droppa ut etter første oppgaven

vi så en vidio om hvoran hydro all whell drive funker også leste vi litt på en side også brukte vi kahoot og det virka grett. 

Jeg synes timen var kjempemorro, det var en annen vri på timen en det vi pleier å ha.

Vi hadde undervisning om driverk der vi så en film, og deretter brukte vi det vi hadde lært i en Kahoot. 

jeg synes dette er en ganske morsom og bra måte å lære på.

Egne erfaringer fra undervisningssekvensen

Etter å ha lest elevens tilbakemeldinger ser jeg at de fleste kommentarene er positive, men at ikke alt er utelukkende bra. Jeg mener det er viktig å variere undervisningen så mye som mulig, og å ha deltagende og aktive elever. I dette undervisningsopplegget får elevene først en muntlig innføring hvor de er deltagende og lyttende, en visuell innføring i form av en film. I  etterkant av dette får de en repetisjon ved å jobbe med quiz.

Neste gang vi jobber på samme måte tror jeg det er lurt å se på filmen flere ganger individuelt og at jeg går rundt til hver enkelt elev og at de da får muligheten til å stille spørsmål, slik kan undervisningssekvensen bli bedre tilpasset hver elev.

Presentasjon av ny teknologi i eget programfag

Den 15.12.15 gjennomførte ATEKO15 ei nettsamling ved hjelp verktøyet Skype. Vi studentene presenterte ny teknologi i eget programfag. Hver presentasjon hadde en varighet på inntil 15 minutter med påfølgende mulighet til å stille spørsmål.

Å gjennomføre presentasjon ved hjelp av verktøyet Skype har jeg ingen erfaring med fra før. Vil det bli bare "tull" eller ...

Vi hadde noen utfordringer med å få startet en presentasjon, noen videoer fikk vi ikke sett og så var det til tider dårlig kvalitet på lyden. Årsaken til dette er jeg usikker på men utover dette så er min oppfatning at dette gikk kjempebra! Her følger en kort oppsummering av presentasjonene.

Odd sin presentasjon handler om led teknologi og utviklingen av lysteknologi frem til i dag, farge gjengivelse og fargetemperatur, lysberegning og Dali lysstyring.

Gunn Iren sin presentasjon tar for seg undervisningsopplegget hun bruker i sin undervisning og en opplæringsvideo som handler om lys på bil.

 Johannes sin presentasjon handler om smarthus, KNX Strukturen i et KNX anlegg og programmering av ETS5.

 Tage sin presentasjon tar for seg IoT ((Internet of things) tingenes internett. Hva er IoT? Hvordan lære om IoT og hvordan endrer dette praksis for elektrofagarbeideren og elektrofagutdanningen?

Morten presenterte Electude, et dataprogram/simuleringsverktøy for bruk i opplæringen i kjøretøyfaget. Vi fikk utdelt hvert vårt brukernavn og passord slik at vi fikk prøve verktøyet.

 Min presentasjon handlet om ny teknologi på lastebil, en presentasjonen inneholder 5 bilder og en lenke til en interaktiv presentasjon av teknologi på Volvo FH16.

Her er det 6 forskjellige presentasjoner med masse spennende innhold om ny teknologi og her finner du alle presentasjonene i sin helhet. Min oppfatning er at veiledere og studenter er fornøyde med nettsamlinga og presentasjoner av ny teknologi i eget programfag.

Bruk av blogg og publisering i et personvernperspektiv

Blogg er et verktøy som blir brukt i mange forskjellige sammenhenger, det kan være i forbindelse med en hobby, på skolen eller i jobbsammenheng etc. Bloggene er i utgangspunktet tilgjengelig for alle så... hva kan vi publisere på bloggen vår?

Publisering av bilder kommer inn under Åndsverksloven. Denne gjelder for alle som publiserer bilder på Internett, også de som har private blogger eller hjemmesider.
Enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet må forholde seg til Personopplysningsloven.

Personopplysninger er informasjon og vurderinger som kan relateres eller knyttes til en person.  Ikke bare navn, personnummer, adresse og telefonnummer, men også bilnummer og nettsidehistorikk for å nevne noen eksempler.

I personvernsammenheng er Datatilsynet  både tilsyn og ombud. Datatilsynet skal medvirke til at den enkelte ikke blir krenket gjennom bruk av opplysninger som kan knyttes til han eller henne.

Før du publiserer informasjon på bloggen bør du vurdere nøye det du ønsker å legge ut. Inneholder det opplysninger om andre og du er usikker så går det jo an å spørre vedkommende det gjelder. Et godt utgangspunkt er vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. På  Slettmeg.no og Nettvett.no  kan du finne ut mer om publisering i et personvernperspektiv.

Kunnskapsbasen i perspektiv av mitt lærings og kunnskapssyn

Norge satser på ikt i skolen og elevene i videregående skole har med seg bærbare datamaskiner. Utdanningdirektoratet har utarbeidet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter hvor digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene.

For å utvikle digitale ferdigheter må man bruke digitale verktøy, og det åpner seg mange muligheter for å jobbe med fagkunnskap gjennom bruk av digitale verktøy. For å kunne bruke et digitalt verktøy på en hensiktsmessig og effektivt måte kreves det en infrastruktur.
Noen ganger kan en trykt lærebok føles utilstrekkelig og når ble den sist revidert og oppdatert? Noen ganger er det hensiktsmessig å være "lærebokforfatter" og produsere nytt eller supplere eksisterende læremidler. I denne sammenhengen er kunnskapsbasen et hensiktsmessig verktøy, den kan bygges ut, endres og oppdateres og ikke minst, den er enkel å dele.

Mange elever og lærere mener at bruk av ikt gjør at en blir mer motivert og at det gir variasjon. Mange mener også at ikt kan virke forstyrrende og at det tar vekk fokus fra faglig arbeide og læring. Dette tror jeg kommer an på lærerens evne til klasseledelse og at lærere som behersker hensiktsmessig bruk av ikt i klasserommet blir tryggere i sin lederrolle.

Hospitering Vang Auto

Jeg har hospitert på Vang Auto AS . Vang Auto AS er et privateid verksted som  reparerer personbiler, lastebiler og busser.  Verkstedet er tilknyttet  Meca og er serviceforhandler for Iveco last og varebiler.  

Noen av jobbene som ble utført da jeg hospiterte var:

Utskifting av defekt drivakselledd høyre side foran på MB Gelendewagon.

I utgangspunktet er dette drivakselleddet solid, bilen hadde passert
300000 km, en kan vel ikke forvente at det skal vare særlig lenger.

Denne Peugeot`n hadde en varmeapparatvifte som ikke fungerte, her ble det feilsøkt for å finne ut om feilen lå i styringa eller i selve varmeapparatmotoren. Varmeapparatvifta sitter midt i dashbordet og det er en ganske omfattende jobb å skifte.

På denne BMW `n ble det skiftet:

1. Varmeapparatvifte
2. Bunnpannepakning på motor
3. Gummislanger/undertrykksslanger til tomgangssystem

 Denne lastebilen hadde en kjølevannslekkasje i motorens kjøleanlegg. Etter litt feilsøking viste det seg at det var et defekt kjølerør som var årsaken til kjølevannslekkasjen. Dette kjølerøret ble bestilt og skiftet.

På denne  lastebilen ble det overhalt bremser.

Denne bussen hadde vannlekkasje i taket. På hver side av takplata er det en langsgående plateskjøter (mellom takplate og sideplater). Under kjøring er det bevegelser i karosseriet og for å unngå lekkasjer i plateskjøtene blir det brukt tettemasse. Etter noen år mister tettemassen sin elastisitet og det kan oppstå lekkasjer i plateskjøtene. Løsningen er ofte å fjerne alt av den gamle tettemassen, (det ble gjort på denne bussen også) være ekstra nøye med rengjøring for så og legge på ny tettemasse.

Refleksjoner tilknyttet arbeidet med Kunnskapsbasen

Regjeringen har besluttet å ikke gå videre med noen av anbudene på nasjonal kunnskapsbase, blant annet på grunn av høye kostnadsrammer.

 Dette fant jeg på Regjeringen.no og det er omtrent akkurat på dagen 14 år gammelt. Jeg bruker ikke veldig mye tid på det som skjedde for 14 år siden når det gjelder kunnskapsbase men jeg synes det er morsomt med et lite tilbakeblikk.

 Min oppfatning av ordet kunnskapsbase er en plass hvor det finnes informasjon. En plass med forskjellig informasjon for eksempel faginformasjon, elektronisk,internett og når jeg tenker på internett så tenker jeg massevis av informasjon. Wikipedia definerer ordet informasjon og ndla skriver om viktigheten av god og oppdatert informasjon. Du må vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner. 

I trykte bøker er det en redaktør og et forlag som har ansvaret for å kontrollere informasjonen som blir publisert. Når det gjelder informasjonen vi finner på nettet så er det gjerne den som skal bruke informasjonen, som selv må ta ansvaret for å kontrollere kvaliteten.

Et av arbeidskravene i ATEKO6100 er å kartlegge, analysere og beskrive praksis av ny teknologi innen eget programområde. Arbeidsformen er 10 dagers hospitering i relevante virksomheter. Dette kan være en mulighet til å kvalitetssikre den informasjon  jeg gir til elevene om programfaget og at det blir tilstrekkelig kvalitet på undervisningen, relevans.

Hospitering Norsk Scania Avd. Hamar

Jeg har hospitert hos Norsk Scania Avd. Hamar . Bjørnar Hestnes som er verkstedmester

snakket om arbeidsoppdragene de hadde og hva slags teknologi de møter men også bruker for å løse de forskjellige arbeidsoppdragene.

Klargjøring av ny bil for levering til kunde

Lastebiler og busser er nyttekjøretøyer. Nyttekjøretøy er ofte spesialkonstruert/utstyrt etter hva slags arbeide de skal utføre. Dette vil si at det er nesten ingen like kjøretøyer og dette er en ekstra utfordring til verkstedene som skal vedlikeholde og reparere kjøretøyene. 

Anders og Magnus, tidligere elever og nå lærlinger hos
 Norsk Scania Avd. Hamar

Bransjen er ute etter mekanikere som er genuint interesserte i last og buss og i tillegg er strukturerte og gode til å planlegge jobbene  de skal utføre. Dette kan føre til lite ståtid på verkstedet, rasjonell verksteddrift og fornøyde kunder.

Anders og Magnus skifter lufttørke

Lufttørke

Når det gjelder elevene og undervisning så er Bjørnar klar i sin oppfatning av hva skolen skal fortsette med. Opplæring i bedrift,  forberede elevene på å bli lærlinger, jobb smart, planlegging og struktur. Den teknologiske utviklingen innenfor programfaget er et hurtigtog og dette kan kreve at mekanikeren blir i større grad spesialist innenfor et smalere arbeidsområde.

Her kan du lese mer om Norsk Scania.

Hospitering Volmax Hamar

 

Hospitering Volmax Hamar

I programplanen for Anvendelse av ny teknologi i læringsarbeidet, under arbeidskrav står det: kartlegge, analysere og beskrive praksis av ny teknologi. Dette er bakgrunnen for at jeg hospiterer i bedrift.

På hospitering hos Volmax Hamar ble jeg tatt godt imot av daglig leder Hein Østgård. i kundemottaket traff jeg på Per Arne som er kundemottaker og verkstedplanlegger. Jobbene som var planlagt da jeg hospiterte var servicejobber på lastebiler og busser, skifting av styresnekke på en lastebil og klargjøring/påbygging på en ny lastebil.

Per Arne hadde en plakat stående på pulten sin:
 

 

Bakgrunnen for plakaten er uhell som har oppstått fordi det har vært løse gjenstander som ligger oppe i lastebilhytta. Når lastebilene er inne på verkstedet jekkes ofte hytta opp for å få adkomst til for eksempel girkasse og motor. Løse gjenstander treffer frontruta og dette medfører frontruteskift eller skader på gjenstanden som treffer frontruta. Kjedelige hendelser som bør unngås.

 

Ute på verkstedet traff jeg Sigurd (en elev) som er på opplæring i bedrift. Sigurd jobbet sammen med mekanikeren som hadde jobben med å skifte styresnekke på en lastebil. Kjempefin jobb og erfaring for Sigurd, denne jobben har han ikke muligheten til å utføre på skolen.

Her er noe av utfordringen en mekaniker møter når en buss er inne for service eller reparasjon. Det er ekstra trangt om plassen på busser og du får ikke jekket opp noen hytte for å få bedre tilgjengelighet slik som det er på lastebiler.

 

Nybilklargjøring/påbygging på ny bil. Her er det en FH16 trekkvogn som får designet og påbygd sideskjørt. Etter at sideskjørtene er designet og prøve-montert blir  det lakkering i samme fargen som resten av bilen. 

 

 

Her kan du lese mer om nyheter fra Volvo Trucks. Neste gang skal jeg se på muligheten for å legge til lyd og video. 

Mitt ståsted ved studiestart når det gjelder bruk av teknologi i egetarbeid

Her beskriver jeg mitt digitale skrivebord ved studiestart, her blir det helt sikkert endringer, en blir aldri utlært og jeg gleder meg til fortsettelsen.


I læreplanen for kjøretøyfaget som er mitt programområde så står formålet med opplæringen og under struktur står det hvordan det jobbes i de 2 programfagene verkstedarbeid og dokumentasjon og kvalitet.
Vi jobber med forskrift om kjøretøyverksteder og her finner en mange svar på spørsmål rundt veksteddrift. I kjøretøyforskriften beskrives de tekniske kravene, godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr. Her står det konkrete krav som må oppfylles for at kjøretøy kan godkjennes og er i forskriftsmessig stand.

 Om vi jobber i klasserommet eller på verkstedet bruker vi Autofrontal for å finne tekniske data. Det kan være i planleggingsfasen av en jobb på verkstedet at vi trenger reparasjonstider, deler som inngår, feilsøkingsguide og koblingsskjema ved feilsøking.

Når vi jobber med de forskjellige systemene som et kjøretøy består og det ikke er hensiktsmessig å jobbe på verkstedet så bruker vi Electude. Electude er et e-læringsprogram hvor du kan jobbe med hele kjøretøyet fra støtfanger til støtfanger.

For å dokumentere/reflektere rundt de praktisk arbeidsoppdragene på skolen eller i opplæring i bedrift så bruker vi Olkweb. Her kan elevene skrive, legge inn bilder eller video og knytte arbeidsoppdrag mot kompetansemålene i læreplanen. Dette programmet er det samme programmet som brukes av lærlingene i kjøretøyfaget i Hedmark.

I tillegg til programmene nevnt ovenfor er det mye utstyr som er IKT-basert som vi bruker ute på verkstedet.
Vi har 4 forskjellige diagnosetestere, original Toyota tester, Wow diagnosetester levert fra Wurth, Mecotec levert fra Mekonomen og Vida originaltester fra Volvo.

Beambook er et pc basert program som administrerer ut og innlevering av spesialverktøy fra delelageret. Alt av verktøy har sin strekkode og alle elevene har eget brukernavn. Med dette som utgangspunkt administrerer Beambook spesialverktøyet. Beambook gjør at vi får brukt tida på å bruke verktøyet, vi unngår å gå rundt og lete etter det.

For å administrerer verksteddriften bruker vi et program som heter Future. Her oppretter vi arbeidsordre på alle jobbene vi utfører. Slik får vi dokumentert jobbene og vi kan søke på/finne verkstedhistorikk hvis det skulle være spørsmål rundt dette.

For å administrere deler til verksteddriften bruker vi Meko Cat fra Mekonomen. Vi gjør oppslag på kjøretøyer ved hjelp av registreringsnummer, bestiller delene i dette WEB baserte programmet og får de tilkjørt fra Mekonomen.

  

Hypertekst

Hvordan kan hypertekst brukes som et verktøy i undervisningen? Hypertekst gir lesing en ny dimensjon,  en beslutning som er hele forskjellen, leserens beslutning.

 

Hva er hypertekst? Wikipedia definerer hypertekst som et brukergrensesnitt-mønster for å presentere dokumenter som inneholder automatiske kryssreferanser til andre dokumenter (noder), kalt hyperlenker (linker, hyperlinker, lenker, pekere). Når man aktiverer en hyperlenke vil datamaskinen raskt presentere dokumentet det er lenket til.

Store Norske Leksikon definerer hypertekst som elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, enten i samme eller i andre datafiler. Om leseren «velger» en kobling, vil den tilkoblede teksten hentes inn i brukerens maskin og vises på skjermen.

Ved hjelp av hypertekst har jeg et verktøy for differensiering av undervisningen. Jeg kan sette in pekere som utdyper innholdet i teksten. Hvis leseren vil og ønsker kan leseren aktivisere pekeren men det er på leserens premisser, det blir ingen tvangstrøye.

 

Det er gitt ut flere bøker som omhandler hypertekst, her er noen av dem (Engebretsen, 2001), (Landow, 2006)

Under finner du linker til blogger om hypertekst:

Gunn Irens blogg

Mortens blogg

Odds blogg

Tages blogg

Johannes blogg

 

 

Engebretsen, M. (2001). Nyheten som hypertekst : tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og ny teknologi. Kristiansand: IJ-forl.

Landow, G. P. (2006). Hypertext 3.0 : critical theory and new media in an era of globalization ([3rd ed.]. ed.). Baltimore, Md: Johns Hopkins University Press.